Similar
Workman shovelling snow off streetcar tracks near the southwest corner of Dundas and Richmond Streets, London, Ontario - 1902
Scene at snow carnival, Lancaster, New Hampshire
Romantic Ireland (1905) (14766581641)
Narcyz Witczak-Witaczyński - Kulig (107-409-1)
Sverchkov TroykaZimoy8059, russian painting
Habitants en chemin vers le marche de Noel
Nikolai Sverchkov - Troika in Winter (3)
Morton County, North Dakota. Farm boy going after mail
Timmerlass genom Axmarby med hästar
Related
"Serie 109. No. 23. Det Nordlige Norge" står det på glassnegativet. Bildet viser et fiskevær med kai, båter og fiskebruk, vinsjer og et hvitt bolighus helt til høyre i bildet. Det er også et tørkestativ for garn eller fisk til venstre i blidet og det ligger garn på bakken. Bildeserien av Hanna Resvoll-Holmsen er fra Nordland, Troms og Finnmark. Vi vet også at hun tilbrakte endel tid i Lebesby, Finnmark, i 1909. Fotoserien er sannsynligvis tatt på reisen nordover og i Øst-Finnmark. Botaniker Hanna Resvoll Holmsen fikk et reisestipend fra Universitetet i Oslo for å kartlegge arktisk vegetasjon i 1909. To foredrag om en ekspedisjon til Svalbard i 1907 ga grunnlag for et reisestipendet fra Oslo Universitet til Øst-Finnmark i 1909. Hanna Resvoll-Holmsens Svalbardekspedisjon kom i stand med støtte fra fyrsten av Monaco, som ville gi ut en bok om Svalbard. Hanna gikk alene i land på Svalbard i juli 1907 og tilbrakte en måned i telt, med gevær og utstyr for innsamling og preservering av planter. Studiene på Svalbard ble senere publisert med overskriften "Observations botaniques" og utgitt i Monaco. Hanna Resvoll Holmsen regnes også som pioner innen fargefotografi, de tidligste fra før 1910, blant annet fra Svalbard.
"Det Nordlige Norge. Serie 109. No. 9" står det på glassplaten. Landskapsbilde med bjørketre i forkant, en innsjø med strå og et naust eller en sjøbu til høyre i vannkanten. Fjell i bakgrunnen. Det er sommer og løv på trærne. Bildeserien av botaniker Hanna Resvoll-Holmsen er fra Nordland, Troms og Finnmark. Vi vet at hun tilbrakte endel tid i Kjøllefjord, Lebesby, Finnmark, i 1909. Fotoserien er sannsynligvis tatt på reisen nordover og i Øst-Finnmark. Botaniker Hanna Resvoll Holmsen fikk et reisestipend fra Universitetet i Oslo for å kartlegge arktisk vegetasjon i 1909. To foredrag om en ekspedisjon til Svalbard i 1907 ga grunnlag for et reisestipendet fra Oslo Universitet til Øst-Finnmark i 1909. Hanna Resvoll-Holmsens Svalbardekspedisjon kom i stand med støtte fra fyrsten av Monaco, som ville gi ut en bok om Svalbard. Hanna gikk alene i land på Svalbard i juli 1907 og tilbrakte en måned i telt, med gevær og utstyr for innsamling og preservering av planter. Studiene på Svalbard ble senere publisert med overskriften "Observations botaniques" og utgitt i Monaco. Hanna Resvoll Holmsen regnes også som pioner innen fargefotografi, de tidligste fra før 1910, blant annet fra Svalbard.
"Det Nordlige Norge. Serie 109. N.22" står det på glassplaten. Portrett av to små gutter i samiske kofter, med skaller og skalleband på føttene. Portrettet er tatt ved et bjørketre. Bildeserien av botaniker Hanna Resvoll-Holmsen er fra Nordland, Troms og Finnmark. Vi vet at hun tilbrakte endel tid i Lebesby, Finnmark, i 1909. Fotoserien er sannsynligvis tatt på reisen nordover og i Øst-Finnmark. Botaniker Hanna Resvoll Holmsen fikk et reisestipend fra Universitetet i Oslo for å kartlegge arktisk vegetasjon i 1909. To foredrag om en ekspedisjon til Svalbard i 1907 ga grunnlag for et reisestipendet fra Oslo Universitet til Øst-Finnmark i 1909. Hanna Resvoll-Holmsens Svalbardekspedisjon kom i stand med støtte fra fyrsten av Monaco, som ville gi ut en bok om Svalbard. Hanna gikk alene i land på Svalbard i juli 1907 og tilbrakte en måned i telt, med gevær og utstyr for innsamling og preservering av planter. Studiene på Svalbard ble senere publisert med overskriften "Observations botaniques" og utgitt i Monaco. Hanna Resvoll Holmsen regnes også som pioner innen fargefotografi, de tidligste fra før 1910, blant annet fra Svalbard.
"231. Vanførehjemmet. Fra arbeidsstuene." står det på glassplaten. Dette kan muligens være fra Bjerkly vanførehjem, opprettet av Finnemisjonen i 1913. I boka Finnemisjoen er det beskrevet slik: "Det var det første skolehjem for vanføre i Norge og det første som fikk statsbidrag. Stedet ble betydelig utvidet og påbygget i 1934, for å gi plass til flere barn. Bjerkly ble drevet som et skoleinternat hvor barna skulle få boklig og praktisk opplæring." Under krigen ble 11 barn og 4 voksne evakuert til Trøndelag. Vanførehjemmet ble ikke skadet under krigen og sto derfor også etter krigen. Vanførehjemmet huser nå Fjellheim Bibelskole.
"234. Vanførehjemmet. Endel av de vanføre sammen med vikarlærerinne frk. Kløften. (1936)" står det på glassplaten. Dette er sannsynligvis fra Bjerkely vanførehjem, opprettet av Finnemisjonen i 1913. Bildet er tatt i 1936 og er derfor tatt etter utvidelsen og påbyggingen av Bjerkely. (I boka Finnemisjoen er det beskrevet slik: "Det var det første skolehjem for vanføre i Norge og det første som fikk statsbidrag. Stedet ble betydelig utvidet og påbygget i 1934, for å gi plass til flere barn. Bjerkly ble drevet som et skoleinternat hvor barna skulle få boklig og praktisk opplæring."). Mange som kom hit hadde hatt tuberkulose og polio som følge av sykdommen. Ungene som står med krykker er sannsynligvis angrepet med polio.
Fiskevær. "Serie 109, no. 19 Det Nordlige Norge" står det på glasspositivet. Fotografert av Hanna Resvoll-Holmsen. Skjøtningberg fiskevær på Skjøtningberghalvøya i Lebesby, 1909. På huset til venstre i bildet står det malt O. Klykken Kontor. Ove Christian Charlot Beck Klykken er registrert som kjøbmand i 1862, under folketellingen i 1910, for 2022 Lebesby Herred. Skjøtningberg, B.nr. 0029, Matr.nr./Gårdsnummer 2. O.Klykken var født i Levanger, 08.12.1862. Her var også en fuldmæktig, Stockfleth Klykken, født i Levanger - og en Betjent Charlo Klykken. Botaniker Hanna Resvoll Holmsen fikk et reisestipend fra Universitetet i Oslo for å kartlegge arktisk vegetasjon i 1909. To foredrag om en ekspedisjon til Svalbard i 1907 ga grunnlag for et reisestipendet fra Oslo Universitet. Hanna Resvoll-Holmsens Svalbardekspedisjon kom i stand med støtte fra fyrsten av Monaco, som ville gi ut en bok om Svalbard. Hanna gikk alene i land på Svalbard i juli 1907 og tilbrakte en måned i telt, med gevær og utstyr for innsamling og preservering av planter. Studiene på Svalbard ble senere publisert med overskriften "Observations botaniques" og utgitt i Monaco. Hanna Resvoll Holmsen regnes også som pioner innen fargefotografi, de tidligste fra før 1910, blant annet fra Svalbard.
"N. 576b) Hule ved Hellemobotn, Tysfjord. R.10." står det på glassplaten. Bildet viser en hule i Hellemobotn, sett innenfra og ut. En mann med mørke klær og hatt sitter utenfor hulen og viser dimensjonene i bildet. Hellmobotn (lulesamisk: Vuodnabahta)[1] ligger i Tysfjord kommune. Med 6,3 km i luftlinje mellom havet og grensen til Sverige er det her Norge er på sitt smaleste sør for Finnmark. Hellmofjorden er omgitt av høye fjell på alle kanter. Hellmofjorden er en fortsettelse av Tysfjorden, som igjen er en sidefjord til Vestfjorden. En del av Atlanterhavet når med det her helt inn til den skandinaviske høyfjellskjeden Kjølen. Lulesamisk (Julevsámegiella) er et samisk språk som snakkes av totalt 2 000 lulesamer, 1 500 i Sverige og 500 i Norge.[1] Det snakkes langs Luleälven i Sverige, spesielt rundt Jokkmokk, og i Nordland i Norge, særlig i Tysfjord
"Det Nordlige Norge. Serie 109. No. 10" står det på glassplaten. Landskapsbilde med en innsjø med myrull . Fjell i bakgrunnen. Det er sommer. I fjellsiden er det bygget noe som ligner en rørledning eller lignende. Bildeserien av botaniker Hanna Resvoll-Holmsen er fra Nordland, Troms og Finnmark. Vi vet at hun tilbrakte endel tid i Lebesby, Finnmark, i 1909. Fotoserien er sannsynligvis tatt på reisen nordover og i Øst-Finnmark. Botaniker Hanna Resvoll Holmsen fikk et reisestipend fra Universitetet i Oslo for å kartlegge arktisk vegetasjon i 1909. To foredrag om en ekspedisjon til Svalbard i 1907 ga grunnlag for et reisestipendet fra Oslo Universitet til Øst-Finnmark i 1909. Hanna Resvoll-Holmsens Svalbardekspedisjon kom i stand med støtte fra fyrsten av Monaco, som ville gi ut en bok om Svalbard. Hanna gikk alene i land på Svalbard i juli 1907 og tilbrakte en måned i telt, med gevær og utstyr for innsamling og preservering av planter. Studiene på Svalbard ble senere publisert med overskriften "Observations botaniques" og utgitt i Monaco. Hanna Resvoll Holmsen regnes også som pioner innen fargefotografi, de tidligste fra før 1910, blant annet fra Svalbard.
«N.561.a) 4 gode venner fra Stugudalsstevnet. N. 61.» står det på glassplaten, som også er merket med Foto: Schrøder, T.hjem.» står det på glassplaten. Bildet viser fire menn i samiske kofter som ser ut til å være sør-samiske, muligens fra Riastdistriktet -Gåebrien sijte? Stugudalen ligger ved Stuggusjøen i Tydal kommune i Sør-Trøndelag. Norsk Samemisjon holdt stevner i Stugudal. Mann nr. 2 fra venstre ligner på Lars N. Holm som deltok på samelandsmøtet i Østersund. Han var medlem av kommunestyret i Brekken, i Sør-trøndelag i 7 år og hadde flere kommunale verv. Om dette er samme mann er usikkert.
"No.432. Fin... ...oter Karen Var.." står det på glassnegativet. Teksten er litt utydelig, etternavnet kan være Vare eller Vara, Nare eller Van. Fin kan bety Finn, som nordmenn kalte samer på den tiden - eller det kan henspeile på Finnmark (Finmark).Portrett av samisk kvinne, Karen V. eller N. ...sittende i slede med kjørerein. Vinterføre og sol. Karen er kledd i skinnlue, samisk pesk og vintersjal. Hun har reinsdyr skaller på beina. Sleden er trukket av en kjørerein i vinterpels. Reinen har bare et horn, det andre er felt. Bildet er håndkolorert av Schrøder.
Summary
Finnmark Fylkesbibliotek har en liten samling glassdias fotografert av Alf Schrøder eller en av hans fotografer. Fotografiene er fra samiske bosettinger fra Rørostraktene og hele veien opp til Finnmark. Hovedsamlingen til Alf Schrøder er imidlertid hos Sverresborg Trøndelag Folkemuseum og publiseres etter samtykke med Dino Makridis i Trøndelag Folkemuseum Sverresborg, nå i 2017. Serien er registrert 28.01.2001. Giver ukjent.
Tags
finnmark
same
samedrakt
sameklær
sameklaer
samekofte
samer
kjørerein
kjorerein
kjøretøy
kjoretoy
rein
reindrift
reindriftssame
reindriftslandskap
slede
finnmark fylkesbibliotek
finnmark county library
driving
vehicles
reindeer
reindeer husbandry
reindeer husbandry landscape
reindeer herders
samesuit
sami clothes
samecoften
sami
sled
high resolution
norway
portrait
portrait photographs
vehicle
snow
winter landscape
sleds and sleighs
winter
woman photograph
saami
road
woman
19th century
horse carriage
carriage
Date
1880 - 1910
Location
Source
Digital museum
Link
Copyright info
No known restrictions on publication.